Sommerblomster og stauder er snart ferdige for sesongen. Før de takker helt for seg, kan vi plukke frø.

Stokkroser, ringblomster og blomkarse, eller som her – moskuskattost – Malva moschata. Dette er den hvite varianten som du faktisk kan finne i vill tilstand.

Igjen kan vi takke de flinke munkene som kom hit til landet, for å bygge klostre og sykehus, at den finnes oppe hos oss. Dyrket som prydvekst og nytteplante i hele Norden helt siden middelalderen. Den kan faktisk spises, men i min hage er den “bare” til pynt. I en ellers skrøplig sommer – hvor det regnet alt for mye og blomstringen gikk i ball, om ikke de stakkars darlingene ble slått i bakken av regnmengdene, var denne vakre blomsten med sine porselensaktige kronblader, et blikkfang. Noen steder kalles den for “silkeserk”.

Nå har jeg strødd masse frø rundt morplanten. Moskuskattost er en staude, men kan dø ut etter noen år. Derfor er det greit å skaffe etterkommere. I tillegg har vi plukket mengder av frø. Denne her har først vært ei lita plante, som igjen har frødd seg rundt morplanta. Dermed får vi flere generasjoner med hvite, vakre blomster neste år. Håper vi.

En gang sådde jeg et helt brett med rosa blomkarse, kjøpt over nettet som frø hos Mr. Fothergill Seeds i England. Gavmildheten var stor og jeg donerte vekk småplanter i øst og vest. Stor var ergrelsen da mine egne planter kom med ordinære gule blomster, mens de jeg hadde gitt bort, ble rosa. Slik er det med frø. Du kan aldri garantere om avkommet er frøekte – altså har samme farge som morplanten. Det kan ha vært en bie eller to på besøk som har hatt med seg pollen andre steder fra.

Men nå har jeg sikret meg både frø fra den rosa blomkarsen og den dyporansje som sto og blomstret seg gjennom hele den regnfulle sommeren. Håper bien har holdt seg til samme plante og ikke tråkket i andres bed denne gangen.