Sommeren er langsomt på hell. Det preger også på den forsmådde hagen som passet huset med folket var på ferie.
De potteplantene som ikke druknet i juli, hadde kanskje lært seg å svømme. De skadeinsektene som svermet i varmen, fikk sikkert mange etterkommere. Og ugresset som vokste seg kjempehøyt, ville sikkert ha vært med i Guinness’ rekordbok, om ikke hageeieren hadde satt gressklipper, hekkesaks og lukende madammer på saken.

Det er en utfordring å ha blomstring i hagen hele sommeren gjennom. Satser man alt på ett kort, sommerblomster, føler man seg med ett ganske fårete når man etter ferien finner slengete stemorsblomster, valmuefrøhoder som dupper i vinden og triste pelargoner som ber om å bli toppet. Det kan fort bli dyrt å fylle på flere ganger med sommerblomster i løpet av en sesong.

Fløyelstjæreblomst er en takknemlig skapning som knapt ber om annet enn litt beinplass. De frør seg selv om du lar den bre seg litt vilt. Det blir finest.

Har du vært så smart å plante gjenblomstrende roser, blir de gjerne aller finest i august og september. Fargene blir sterkere og de blomstrer ikke så raskt ut. Austin-rosene, oppkalt etter roseforedler David Austin i England, klarer seg greit i vekstsone H4 og noen helt ned i H5. De har en gammeldags sjarm og blir ikke kjempestore busker. Gi dem god jord og bra med lys, så blomstrer de omtrent uten stans.

ALLE BILDER: ANITA K.