Alt har sin tid. Det er både en tid til å plante og en til å rykke opp.

Den gamle predikeren kunne få sagt det. Innhøstingen er i gang. Bringebæra og ripsen er plukket. Tyttebær og blåbær ute i skogen lever farlig når bærplukkerne kommer. Det med hoggorm-angst har jeg aldri skjønt. Går man i skogen, skal man sørge for å prate, trampe og gjøre seg veldig tydelig tilstede. Da trekker hoggormen seg unna før vi ser den.

Hagens sure kirsebær, som får folk til å svime av etter tre tygg, skal endelig bli til noe godt. Kirsebærlikør. Ikke rart at veslepusen er stolt! Jeg renser alltid bærene for stein. Det kommer en ikke spesiell god ettersmak av kirsebær som er lagt på sprit med masse stein i. Det er en klinete jobb, men det er vel verdt innsatsen. Legges på norgesglass og dryss på sukker til de dekker bærene. Eller bruk mindre om du liker mer bærsmak. Bruk Vinmopolets 60% sprit og fyll glasset. La stå på kjøkkenbenken og rist ved leilighet til sukkeret er forsvunnet. Smaker best etter lang tids lagring.

De flinkeste koker saft av årets avling. Egentlig er folk litt uenige om det har vært et godt eller dårlig bærår. Som vanlig har det mest med den som plukker og hvor man plukker. Jordbærsesongen druknet i regn. I Hardanger konstaterte bøndene at morell-avlingen ikke var så god som de hadde håpet. I butikken er det både moreller og bringebær for oss alle.

All bær er best fersk og kan fint fryses ned hel og gjenoppstå til smoothie, gele og kakepynt.